Denne taubanen lagde vi på hytta i påska. Ungene er flinke og fantasifulle og finner på leker sjøl, men det skader ikke å hjelpe dem litt på vei... Egentlig tenkte vi mest på minstejenta, og at hun kunne kjøre bamsen sin i taubanen, men den ble mest brukt til snøtransport. Helt unødvendig, selvfølgelig, men du verden så gøy!
Taubanen består av et tau som er satt opp i ei skråning mellom to trær, en liten løpekatt som bøtta kan henges på, og et tau til å dra bøtta opp igjen.
Vi er ikke vant til naboer i hverdagen, her vi bor litt avsides til ute på landet. Da er det ekstra kjekt for ungene at nabohytta har tre barn i passende alder!
Hytta er barndommens påskeparadis, og den lever fortsatt opp til forventningene! I år fikk vi hele seks overnattinger der. Det er mye, når man tenker på at det verken er vann eller strøm der, og all bagasje (inkludert mat til en sulten familie for ei uke) skal fraktes inn dit av oss sjøl. Det er riktignok ikke maaange km til bilen, men langt nok til at man vil ha med alt på en tur. Hele familien var derfor utstyrt med hver sin sekk + at vi voksne hadde hver vår pulk (med kattebur på toppen). Og da var det null stress å overleve der ei uke! Vær og føret inn til hytta var helt umulig. Humøret ble deretter. Men rent bortsett fra den første etappen (og litt smågrining fra 12-åringen)ble det ei super påske!
Skiturer innover bjørka.
Elendig klabbeføre...
Sliten og vrang 6-åring...
Ut på skitur og bålfyring hver eneste dag.
Det gikk litt hardt utover dette sitteunderlaget...