Barndommens påskeparadis

De som kjenner meg/ har fulgt bloggen min en stund, vet at det ikke blir påske for meg uten å være på hytta. Hytta tilhører besteforeldrene mine, og jeg har vært med dem dit siden jeg var lita. Nå er jeg så heldig å få ta med min egen familie dit. (Du kan lese om påska i fjor HER!)

I år fikk vi fem netter på hytta (uten vann, strøm, bilvei).

Det ble litt hardt for noen, så eldstejenta fikk abstinenser etter elektronikk og dro på påskeferie til besteforeldrene sine på setra (der er det i alle fall strøm!) litt før oss andre.

Det har vært litt varierende vær, men i går stolte vi på værmeldingene, som lovte sol, og gikk på skitur til min barndoms påskeparadis! Vi hadde en fast favorittplass vi gikk til i mange år da jeg var lita, men av ulike grunner har vi ikke kommet oss dit i nyere tid. Mannen min hadde heller ikke vært med dit, så etter alle år med kun beskrivelser av plassen kan man vel si at forventningene var skyhøye!

Jeg tror det innfridde!

Skareføre (denne plassen ligger ikke langs noen løype), nysnø, sol, blå himmel, bålkaffe og godt selskap (de fra nabohytta som har samme barndomsminner som meg, og nå har barn i samme alder)!

Slitne ben etter både skitur og lek hele dagen lang!

-og jammen tror jeg vi har fått noen flere fregner også!