Fiske i Saltstraumen

Da vi gikk ned, under Saltstraum-brua, på tidspunktet saltstraumtabellen sa var det beste, ble vi sittende på en benk og se på en fisker. Det var fascinerende. Ingen fiskestang, men med et enkelt sene, dro han inn fisk på fisk! Landkrabber som oss ble helt målløse.

 Eller kanskje ikke helt målløse... Til tross for vind og dønninger fra vatnet fikk han nok med seg våre begeistrede rop da han halte inn de store fiskene, og han ropte opp til oss om vi ville ha en. Beskjedne som vi er takket vi først høflig nei, men han overtalte oss (heldigvis) til å ta imot. Min kjære fikk instruksjoner om tilbereding, mens vi andre satt oppe på benken og knipset bilder som de søring-turistene vi var...

  Måkene var på plass nesten før han rakk og sløye fisken...

Levra fikk vi også med, den skulle visst være like god som fløte. Vi gjorde et forsøk, men var skeptiske. Vi bodde på camping (mer om den i morgen), og der var det eget sløyerom, og kasseroller hadde vi i campinghytta. Ungene er ikke storspisere når det kommer til fisk (forsiktig sagt), men denne seien hadde de god appetitt på. Det hjelper å være med å se hvor maten kommer fra altså! Og ferskere lunsj skal du lete lenge etter!

Stor takk til den lokale fiskeren!

Større opplevelse enn dette får du ikke i Saltstraumen!